Lyst til å bli rik? Bare gi meg kredittkortnummeret og personnummeret ditt

Her om dagen fikk jeg en e-post. Fra en rik prinsesse i Nigeria. Hun ber instendig om min hjelp til å føre pengene ut av landet. Og for den hjelpen skal jeg, så vidt jeg kan forstå, få både prinsessen og halve kongeriket.

Og det var virkelig fryktelig snilt av henne, men jeg har hørt denne låta, så jeg så meg nødt til å takke nei:





Mannen bak mesterverket er Nkem Owoh, nigeriansk skuespiller, komiker og sanger, som ifølge Wikipedia skrev og fremførte låta til filmen The Master, hvor han også hadde en rolle. Muligens. Filmen står ikke på Wikipedias filomgrafi over ham.

Ellers har han muligens et visst grunnlag for å uttale seg. Han ble i det minste arrestert av nederlandsk politi i 2007, mistenkt for å være del av en 419-svindel.

Og for de av dere som ikke umiddelbart skjønner lingoen, her er teksten:


I Go Chop Your Dollar

I know suffer no be small
Upon say I get sense
Poverty no good at all, no
Na imma make I join this business

419 it no be thief, it's just a game
Everybody dey play em
if anybody fall [[mugu]],
ha! my brother I go chop em

[chorus]
National Temples -- na me get em
National Stadium -- na me build em
President na my sister brother
You be the mugu, I be the master
Oyinbo man: I go chop your dollar!
I go take your money and disappear!
419 is just a game, you are the loser I am the winner
The refinery -- na me get em,
The contract -- na you I go give em
But you go pay me sum mo money make I bring em
you be the mugu, I be the master…
na me be the master ohhhhh!!!!

When Oyinbo play wayo,
dey go say na new style
When country man do him own,
them go dey shout: bring em, kill em, die!

That Oyinbo people greedy, I say them greedy
I don't see them tire
That's why when they fall into my trap o!
I dey show them fire


Takk til Olav, som gjorde meg oppmerksom på dette minneverdige stykket musikk. Now I gotta go. Go and chop your dollar!

Kunne du tenke deg å hjelpe meg med å føre en masse penger ut av terrorstaten Norge? Du skal få halvparten, alt jeg trenger er kredittkortnummeret og personnummeret ditt ...

_____

Verdens beste keltiske folkrockprogband covrer Ramones

Gårsdagens jakt på en passende Horslips-video, avdekket noen fascinerende skatter. Og aller mest fascinerende er dette lydklippet.

Mine damer og herrer, Dodologen presenterer: Horslips covrer Ramones, live i 1978!




_____

The Man Who Built America

Irland har gitt verden noen av Dodologens største musikalske favoritter - som Thin Lizzy og Rory Gallagher. (U2? Hvem f**n er U2?). Men best av dem alle er Horslips, grunnleggerne av keltisk rock, bandet som brukte fløyte bedre enn Jehtro Tull og visstnok et av favorittbandene til Malcom Young.

Den etablerte versjonen er at de var best på sine tidlige, mer proggete plater, som The Táin (1973) og Book of Invasions (1976). Strålende som disse platene er, er Dodologen dog særlig svak for senere plater, som Aliens (1977) og The Man Who Built America (1978).

Dagens utvalgte er fra sistnevnte. Et strålende eksempel på sjangeren "keltisk rock møter radiovennlig amerikansk AOR". Og som sådan en peker fremover mot hvordan band som Runrig skulle utvikle keltisk rock på 80- og 90-tallet:




_____

I disse gatene, de vi kaller hjemme

Alle er enige om at iPhone har et ubrukelig kamera. Men alle som har prøvd, er enige om at Hipstamatic gjør det gruelig morsomt å leke med. Særlig hvis man som Dodologen ikke lar seg stoppe før man har kjøpt alt av linser og film - hvilket koster noe i retning av uhyggelige tretti kroner.

Her er fire bilder fra Planet Oslo. Det øverste er urørt, de to neste er bittelitt farvejustert, det siste er farvejustert en hel del (Helga med infrarød film blir ... veldig, veldig rødt). Linse/film-kombinasjon angitt under bildene.

John S/Alfred Infrared

John S/Alfred Infrared

John S/Alfred Infrared

Helga Viking/Alfred Infrared

_____

Når leken er over og bare ballongene er igjen

_____

Noe bor i disse gatene

Noe bor i disse gatene
noe gammelt, noe
veldig
gammelt, det
sitter på kafeene, det
står bak hushjørnene
det er like bak deg, der du
vandrer hjemover på sene kvelder

Noe bor i disse gatene
i lyset, i vinden, i drømmene
i skinnet fra vinduene en natt i februar
i vanndammene du går rundt
på vei til en ny dag, hopper over
på vei til den andre siden

Noe bor i disse gatene
og det liker deg ikke

Ikke i det hele tatt.

_____

Om å stå ved en begynnelse og høre på Scott Walker, som seg hør og bør

Fordi vi er ved en begynnelse, er det naturlig å begynne med folk som står ved viktige begynnelser. En sånn mann er Scott Walker. En mann som står der popmusikk ble kunstmusikk. Der poptekster ble noe helt annet enn poptekster. Ved begynnelsen av den store jakten på Europa. Ved begynnelsen på den store skumringen.

Og skal det være Scott i sådan en stund, skal det selvfølgelig være pophistoriens etter alle solemerker første sang om Stalin. Merk bassen.




_____

R.E.S.P.E.K.T.

Grafitti er ikke Dodologens foretrukne kunstform. Men noen ganger ... noen ganger er han villig til å gjøre et unntak:

Delvis fordi det er en snasen sak, selvsagt, men delvis fordi den er her:

Og ja, man har høydeskrekk.
_____

Og slik begynner det, formålsløst i det absurde. For hvordan skulle det ellers begynne?

Det eneste som er sikkert er at det
eneste som er sikkert er at
det eneste som er
sikkert er
at
det enste
som er sikkert er
at det enste som er sikkert
er at det enste som er sikkert er at
jeg ikke aner hvordan jeg skal avslutte dette diktet

_____